Kaninbyen er en bok som ble valgt ut av folk i Stavanger, som en del av prosjektet ”Heile byen les”. Den handler om Johnny, en person som hater det meste. Gjennom stjeling og kriminalitet skal han selge poteter under Gladmatfestivalen. Han møter også Kim, som han raskt liker, men som kanskje har like mange uante sider som han.
Forfatteren skildrer gjennom hovedpersonen i romanen, at Stavanger er by med en gjeng rike, idiotiske tullinger. Boken prøver å få fram at Stavanger folket er opptatt av feil ting, som for eksempel penger og fasaden. Jeg klarer ikke å ta det meningene til hovedpersonen seriøst, på grunn av språket og personligheten hans.
Språket i Kaninbyen inneholder mye banning. Vanligvis synes jeg det er greit med banning i bøker, når det brukes til å fremheve noe, men her synes jeg det blir litt mye. Bandingen får meg nesten til å glemme selve handlingen, og jeg begynner heller å tenke på det så veldig overdrevne og dårlige språket. Hovedpersonen hater alt og alle. Derfor føler jeg ikke at hatet mot Stavanger folket hans blir ekte. Han hater jo alt uansett, så derfor er det ikke uventet at Stavanger ikke er et unntak.
Jeg tror forfatteren vil at menneskene i Stavanger og andre steder, både i resten av landet og verden skal slutte å leve i en fasade, og heller leve livet slikt det egentlig er, og at det er budskapet hans i boken. Jeg synes hele budskapet forsvinner, ved at jeg ikke klarer å ta det forfatteren skriver seriøst på grunn av hovedpersonen tåpelige tanker og meninger. Det ødelegger mye av boken, når hele budskapet forsvinner, siden det er nesten hele poenget med boken. Jeg likte ikke selve historien i boken, ettersom jeg fant den ganske kjedelig og ikke fikk meg til å ville lese videre hva som skjer. Når budskapet i boken også blir ødelagt av hovedpersonen, føler jeg at hele boken er bortkastet tid, og ikke verdt å lese.
